Etter- og omtanke

For meg og familien min er jul synonymt med etter- og omtanke. Det er en pust i bakken. Vel, bortsett fra forberedelsene. Vedbæring, gavekjøp, slakt, handling, snømåking og så videre. For ikke å snakke om ryddingen og oppvasken etterpå. Uansett, koblingen med jul og etter- og omtanke faller like naturlig som koblingen med Jesus. Vi er da ikke hyklere eller hedninger heller. Eller, julebordsesongen kan om mulig forbindes litt med jólablót.

Når det gjelder omtanke er den som oftest veldig lokal. Som et lite utsatt øysamfunn i en kommune som sliter med utflytterstrøm og har gjort det siden nittitallet er det ekstremt viktig at vi gir gode kår for de som faktisk flytter hit, enten for første gang eller tilbake. En filippinsk gutt som snart er en mann kom hit med kun moren sin og de ble etterhvert utskjelt av faren sin og deretter familien hans siden han ikke ville slanke seg, til tross for at livet hans sto på spill.

Etter det hjalp bestemor og bestefar dem mye med tips og råd. Jeg og familien min hjalp også litt til. Jeg skal ikke skrive så mye mer om det for jeg vet ikke om de vil at jeg skal skrive om det, men jeg og den gutten er i hvert fall gode venner nå, og det finnes mange slike historier på øya. Jeg er veldig glad for at samhold står såpass sterkt i det lille øysamfunnet.

Så kommer biten som kanskje er litt trist...
Jeg har veldig lyst til å jobbe som filmfotograf. Dessverre er øya desentralisert og det er ikke mye mediabransje å spore. Jeg tror nok jeg må flytte om jeg skal kunne jobbe som filmfotograf. Oppdragene som er der virker for det meste å gå i reklame for bedrifter. Det er en fin erfaring, men jeg sikter mot produksjoner der man har en litt mer variert kinematografi og en mer "ekte" profil.

Heldigvis er øya Meløy en prektig naturperle. Jeg håper på å få gjort et par opptak nå på vinteren. Det blir nok bare kjedelige panoreringer med inspirerende musikk og forhåpentligvis timelapser, men bare se på denne: