Jeg har begynt å tjene penger på bloggen!

Jippi! Endelig har jeg begynt å tjene penger på bloggen. Den videoen gjorde seg. Videoen har vært ute siden 18.00 i går og jeg har allerede tjent så mye:

Jeg ruller i spaz

Jeg er litt ny på dette gamet, så jeg vet ikke helt om jeg er skattepliktig nå? Skal jeg regne ut fra totalen av mine inntekter? Vil dette få innvirkning på studielånet mitt? I hvert fall er jeg glad for at jeg har et tlf.abo. der anrop er gratis for telefonen har ringt i et sett og en annen blogger, Malene Hovden, vil til og med ha autografen min. (At hun har tenkt å selge den når den blir verdt mye, putter vi inn i parantes). Les resten også, for det kommer en veldig viktig link til, men den passer ikke i starten i teksten, men teksten før den linken som kommer er også veldig viktig. Men hvis du bare ikke KAN vente kan du trykke her.

Fra spøk til Halvor må jeg ærlig talt innrømme at dette faktisk trigget meg til å ville lage mer video. Bare utrolig dårlig timing nå den siste tiden med øving før ex.phil.-eksamen. 

Men når jeg tenker over er det kan jo dette være med på å danne grunnlaget for en god areté. Min doksa om kosmos og mitt væren her er at ting bør foreviges. Vi tenker alltid tilbake på gode, gamle dager når vi tenker over minner. 

Poenget mitt er ikke at vi skal tenke at gode, gamle dager også var mye dårlig. Poenget mitt er nåtiden og at vi bare kan være lykkelige dersom vi har en god dygdsetikk. Dette innebærer blant annet å slutte og dele alt bra du gjør på sosiale medier. 

Misforstå meg rett, fadderbarn er kjempebra! Men det gjør deg ikke lykkelig å dele det på sosiale medier til tross for at din areté og fullkommenhet kun kan vurderes gjennom andre. Du må gjøre gode gjerninger fordi samfunnet krever det uten å forvente at du skal få noe tilbake. Når du da poster på sosiale medier om det du gjør er det som ligger i grunn for det at du vil ha verifikasjon på at du er et godt menneske og det er det som gjør det egoistisk. 

Det kan nok oppfattes som veldig negativt, men tenk litt etter. Hvor sant er det ikke når Anthony Jeselnik sier: 

Dette ble veldig mørkt, så jeg skal prøve å avslutte på litt lysere vis. Med en anbefaling! Dette er ikke en utfordring, med mindre du velger å gjøre det til det selv. Men poenget mitt er at folk liker å prate om seg selv. Derfor: Spør folk om ting! "Hvordan går det med deg?" er et fint spørsmål, men "Bra." er et påtvunget svar. Spør om interessene til personen. Men ikke sammenlign med deg selv. Gjør dette til en fast del av livet ditt og jeg har stor tro på at du blir en lykkeligere person!

Hvis du ikke får til en ordentlig, ikke-overfladisk samtale med noen kan du også gjøre dette, det gjør samme nytten og en sterkere følelse av lykke, men som også varer kortere.

http://www.positivityblog.com/index.php/2014/10/08/make-someone-happy/

Hvis du har lest helt hit er jeg enten veldig flink til å skrive, eller så har jeg blusset opp forventningene til denne siste linken. Jeg tror nok på sistnevnte. Men det er en riktig oppblussing i så fall, for temaet er kjempeviktig og jeg tror at anbefalingen jeg skrev kan hjelpe veldig mange av de som denne bloggen handler om. Bloggen heter Ung psykisk helse

Alt i alt: gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.