Eksamen i KM1005 Medievitenskap, innleveringsfrist: I MORGEN

Heldigvis har jeg fått skrevet ferdig oppgaven. Jeg var på Dragvoll tidligere i kveld for å printe ut, men jeg fikk det ikke til. Jeg tror ikke PC-en jeg brukte hadde installert printeren jeg skulle bruke på. Det gikk kun an å sende til OneNote2013... Prøvde meg på å legge til en printer, men det så ut til at halvparten av dem befant seg på Gløs og resten på diverse kontorer.

Så jeg tenker at i stedet for å dra med de andre i klassen i morgen og stresse på Dragvoll drar jeg på Clas Ohlson og kjøper meg en multiprinter. Det vi skal gjøre i MV1010 er å se Lilyhammer og det pensumet er jeg allerede godt belest på fra før. I tillegg skal jeg da konsentrere meg om deleksamensoppgaven i MV1010 om retorikk. Den er nesten ferdig, fristen er 5. november.

Det skal jeg altså gjøre etter at jeg har vært på Clas Ohlson og kjøpt multiprinter og ark -> vært hjemom og printet ut oppgavene (1 og 2, begge KM1005) -> dratt til Dragvoll og levert i mappe på bygg 8 -> dratt hjem igjen og begynt på oppgaven før det BANG er vors kl 1800 hos Håvard på Buran før det tre timer senere er linjeforeningsfest med Psi og Delta på Studio26. Det blir en hektisk dag, men tanken på hvem jeg møtte i dag utenfor Nardosenteret slipper nok løs litt dopamin i de mest hektiske situasjonene. Vi kaller henne bare bursdagsbarnet.

Jeg er svært usikker på om jeg er fornøyd med mappevurderingsoppgavene. Nina fastslo at hun kun har bemerket det negative i vurderingen vi fikk på oppgave 1. Jeg har vært oppmerksom på tingene hun presisterte som kommentar i .docx-fila og som kommentar på ItsL i oppgave 2 og føler egentlig at jeg doblet produksjonskvaliteten på oppgave 2 da jeg overrasket meg selv når jeg leste oppgaven.

For å si det slik har jeg altså i hovedsak skrevet om arbeidet i produksjonen av Mad Men, gjennom Don Drapers potensielle depresjon og ser på dette gjennom et samfunnsmessig perspektiv. Jeg nevner mentalsykehus og bringer frem hvorfor hans diagnose er noe som gjøres meget implisitt i serien og finner de minste tegn og den minste symbolikk på dette og teoriserer symptomer og det faktum at Mad Men-crewet har gjort en overdådig grundig jobb dersom alle eksemplene jeg nevner stemmer.