Jeg, statisk? Nei.

En lang korridor. Firkantede, grå fliser. Betongvegger. Lysarmatur med lav durelyd. Klinisk hvitt lys. Alt er likt helt til korridoren deler seg, en del til venstre, en del til høyre.

Da jeg lå på stranda i Antalya innså jeg noe. Noe jeg strengt tatt burde innsett for lengst. Jeg har vært blind i årevis, jeg har sikkert nektet for det så lenge og så hardt at jeg har trodd på det selv, men nå i dag som jeg leste en artikkel i Aftenposten Innsikt (jaja, papir og greier!) om at smartmobilens inntog i dagliglivet har gjort oss fjerne som F så innså jeg at det er kun én ting som har ødelagt for meg. Som ødela mitt mål om å skape et ungdomsliv som jeg kom til å huske. Nå, som jeg snart er voksen (teknisk sett blir man jo ansett som voksen når man er blitt myndig) har jeg endelig innsett det.

Min venn og min verste fiende

Denne saken hvis innmat består av silisiumplater, kopper og andre metaller har stjelt x døgn av livet mitt. Jeg burde ha sett varselslysene for lenge siden. Som et resultat av altfor mye tid brukt på denne boksen faller ærlig talt ikke menneskelig kommunikasjon naturlig for meg lenger. Og det er ikke noe "oppmerksomhetsyk fjortis"-greie på gang, skal jeg si deg. Jeg har til og med fått det stadfestet av fastlege. Noen vil sikkert si at jeg fungerer fint. Men man ser det skinner i gjennom, spesielt når det gjelder øyekontakt. For meg er ordinær øyekontakt det som for andre er å ta på andres personlige soner (ikke nødvendigvis erogene, din gris :P).

Så jeg har bestemt for å gjøre et par endringer. Endringer har jeg bestemt meg for å gjøre mange ganger, men disse skal jeg gjennomføre. Og jeg skal IKKE loggføre det, jeg tror det er det som er problemet. De siste dagene har jeg faktisk gjort en hel del som ikke er typisk meg, ting som er utenfor min komfortsone og ting jeg rett og slett har vantrivdes med, men det har fungert. Det har fungert. Det har det ikke gjort for, ikke i sin rette definisjon i hvert fall.

Og jeg planlegger nå når skolen begynner at jeg skal gi alt. Når det gjelder til PC skal den kun brukes til produktive ting som lekser, Røde Kors og jobb. Jeg har alt lagt om klesstilen fra "joggebukser og svart t-skjorte" til en... tja, vi kan si allround-klesstil som ikke er tidløs. Jeg har begynt å kjøpe klær i butikk til og med! Stort steg. Er det noe jeg ikke kunne fordra før, var det akkurat det. En mann som blir til mus, var det jeg følte hver gang jeg entret en klesbutikk. Nå er det mer mann som får mus. Jada, drøyt, ok.

Mann som får mus

Når jeg sammenligner meg nå og meg for to år siden er det faktisk veldig mye som har forandret seg når jeg tenker over det. Spesielt når man i utgangspunktet er født uten de kunnskapene om kroppspråk vanlige folk har, som de ikke vet om, som de bruker perfekt uten at de vet, som jeg ikke har anlegg for å analysere raskt nok i en sosial situasjon. Og det beste - alt dette har jeg fått fra ekte bøker, i 3D, ikke som .pdf, men kjøpt og betalt på bokhandel. De sa det ikke kom til å fungere med en gang, de sa det trengtes øving, det gjorde det, jeg har øvd på det jeg skulle, jeg har sett fremgang, det ga meg lyst til å bli enda bedre. 

Nå til høsten begynner jeg å praktisere det jeg har øvet på. Nå skal jeg bli "the one I could have become."