«Jeg tror ikke det kommer noen i bursdagen deres, jeg».

Denne nyheten slo meg hardt nå i disse juletider. Den handler om to barn som hadde invitert elleve stykker til bursdag. Ingen kom. Fire stykker hadde ringt på forhånd og sagt i fra, slik som normale folk gjør. Det jeg syns er rart er de sju andre familien ikke hørte noe fra. Vanligvis i invitasjoner til barnebursdager står det jo "ring hvis du ikke kan komme". Dersom man kan komme er det vanligvis ikke noe kontakt før det ringer på døra. Da er det jo ikke noe rart at familien trodde det skulle komme sju gjester.

Det som slår meg er det siste avsnittet i artikkelen,
sitat
– Det er faktisk ikke lenge siden jeg hørte om et lignende tilfelle hvor det også var snakk om en barnebursdag der ingen kom. Den gang laget de et nytt selskap hvor alle i klassen ble bedt. Det viste seg også at mange av foreldrene ikke hadde sett noen invitasjon til selskapet, sier Elisabeth S. Gundersen.
sitat slutt

Er det mulig at barna til foreldrene har gjemt unna invitasjonen fordi denne gutten som hadde bursdag ikke er med i vennekretsen? At de ser på denne gutten som sær eller rar og ikke vil ha noe med han å gjøre?

Marianne Smedholen sier selv dette:
sitat
– Det som er viktig for meg å få frem er hvordan dette påvirker de barna som blir utsatt for det. Som foreldre har vi et ansvar for å være litt nabokjerringer. Vi må snakke sammen, og sørge for at alle blir inkludert. Og når barna kommer og sier at «jeg vil ikke i bursdag til han eller henne», så er det kanskje nettopp da man skal gå. Det er i alle fall den lærdommen jeg selv tar fra dette, og jeg kommer aldri til å ta lett på en bursdagsinvitasjon igjen, sier hun videre.
sitat slutt

I VG blir hendelen fremstilt som skjult mobbing. Det er tabloid å skrive det mtp at de ikke har underbygget det tilstrekkelig men jeg er likevel enig med VG. Det stikker nok noe mer under. Nå har ikke jeg fullført noe pedagogikk-studie, men basert på egne erfaringer går det mye på hva de andre syns om en, spesielt i åtteårsalderen. Det sosialie hierarkiet begynner mye tidligere enn man skal tro og i den alderen er det lett å bli enig med de andre for ikke også å bli den som inviterer til bursdag uten at noen møter opp. Hvor ofte hører man ikke barn si "hvis ikke inviterer jeg deg ikke i burdagen min!"?

Jeg tror dette sosiale har blitt enda mer "hardt" etter at Disney Channel kom på banen. Hvis dere har sett noen av de nyere norskdubbede sitcomene er det til å spy av. Disney er ikke lengre jomfruer i nød og pratende dyr, det har blitt kommersielt søppel som tjener pengerpengerpenger på dine barn og deres ønsker.

I "gamle dager" var det bare fysisk vold, nå er det også psykisk noe som sliter mye mer over lengre perioder og "ødelegger" barnet ditt innenfra og ut.

(Til slutt vil jeg bare si at dette er skrevet i full fart og jeg ikke har backet det opp med noen kilder bortsett fra artiklene men jeg vil tro de som har sett en del av disse Disney-sitcomene vil være enig. I tillegg må jeg si at jeg vet at jenter hele tiden har brutt hverandre ned psykisk, men nå er det verre enn noen gang før. Og ja, jeg vet det var snakk om en guttebursdag, men kjønnsrollene er ikke så markante lengre og slåssing er ikke like vanlig lengre.)

Har nettopp kommet hjem fra trening, løp en runde rundt nabolaget. 2.5km på 15 min. Nå skal jeg dusje. Deretter bærer det på førstehjelpskurs i regi av Røde Kors. Derrrretter er det enten naturfag eller medieanalyse det går i. Tenker jeg tar det som er due first.

Hei, du snakker med travelt opptatt, ja, ja, ok, ja vi snakkes da!

November?? Snart desember??! Har ikke skrevet her siden august???!!! Har vært ganske opptatt, ja! Joinet bandet Perfection som trommis!

Foto: Tora Madelin Selstad (t.v.)

I tillegg har jeg meldt meg inn i Røde Kors (i januar) og har nettopp kommet hjem fra sambandskveld. Vi lærte teori og praksis om samband (type VHF) og skal ta kurs i det senere. Til helga er det innspilling til EPen vi skal gi ut og etter det er det øving. Uka etter øvinga er det konsert på Gimle. I morra skal jeg til legen og på torsdag skal vi jobbe med hørespillyder på skola. Jeg laget det som antakelig blir introen tidligere i dag. På fredag nå til helga blir det intensiv trommeinnspilling siden salen er opptatt på lørdag. Da skal nemlig Bondelaget ha julebord og det skal jeg også være med på. I tillegg har jeg begynt med Noom, en trenings- og kostholdsapp. Til nå har jeg bare klart å holde meg én dag av sju innenfor hvor mye kilokalorier jeg kan stappe i meg på en dag. Men den har fått meg til å gjøre noe med kostholdet mitt, jeg har byttet ut masse usunn mat med sunt/greit. Dessuten har jeg trent hver helg jeg er hjemme og ikke på hybelen. Det kan høres sært ut men for meg som har vokst opp på en øy er det virkelig å foretrekke å ha treningssenteret for seg selv og høre på den musikken man vil. Samtidig som man ikke trenger hverken å bli glodd på eller ha noe som helst imponeringsprestasjonsangst for de som glor.
Kort sagt kan jeg vel si at det funket det med det forrige innlegget -
å ikke loggføre endringene. Jeg har fått gjort masse. 

Jeg, statisk? Nei.

En lang korridor. Firkantede, grå fliser. Betongvegger. Lysarmatur med lav durelyd. Klinisk hvitt lys. Alt er likt helt til korridoren deler seg, en del til venstre, en del til høyre.

Da jeg lå på stranda i Antalya innså jeg noe. Noe jeg strengt tatt burde innsett for lengst. Jeg har vært blind i årevis, jeg har sikkert nektet for det så lenge og så hardt at jeg har trodd på det selv, men nå i dag som jeg leste en artikkel i Aftenposten Innsikt (jaja, papir og greier!) om at smartmobilens inntog i dagliglivet har gjort oss fjerne som F så innså jeg at det er kun én ting som har ødelagt for meg. Som ødela mitt mål om å skape et ungdomsliv som jeg kom til å huske. Nå, som jeg snart er voksen (teknisk sett blir man jo ansett som voksen når man er blitt myndig) har jeg endelig innsett det.

Min venn og min verste fiende

Denne saken hvis innmat består av silisiumplater, kopper og andre metaller har stjelt x døgn av livet mitt. Jeg burde ha sett varselslysene for lenge siden. Som et resultat av altfor mye tid brukt på denne boksen faller ærlig talt ikke menneskelig kommunikasjon naturlig for meg lenger. Og det er ikke noe "oppmerksomhetsyk fjortis"-greie på gang, skal jeg si deg. Jeg har til og med fått det stadfestet av fastlege. Noen vil sikkert si at jeg fungerer fint. Men man ser det skinner i gjennom, spesielt når det gjelder øyekontakt. For meg er ordinær øyekontakt det som for andre er å ta på andres personlige soner (ikke nødvendigvis erogene, din gris :P).

Så jeg har bestemt for å gjøre et par endringer. Endringer har jeg bestemt meg for å gjøre mange ganger, men disse skal jeg gjennomføre. Og jeg skal IKKE loggføre det, jeg tror det er det som er problemet. De siste dagene har jeg faktisk gjort en hel del som ikke er typisk meg, ting som er utenfor min komfortsone og ting jeg rett og slett har vantrivdes med, men det har fungert. Det har fungert. Det har det ikke gjort for, ikke i sin rette definisjon i hvert fall.

Og jeg planlegger nå når skolen begynner at jeg skal gi alt. Når det gjelder til PC skal den kun brukes til produktive ting som lekser, Røde Kors og jobb. Jeg har alt lagt om klesstilen fra "joggebukser og svart t-skjorte" til en... tja, vi kan si allround-klesstil som ikke er tidløs. Jeg har begynt å kjøpe klær i butikk til og med! Stort steg. Er det noe jeg ikke kunne fordra før, var det akkurat det. En mann som blir til mus, var det jeg følte hver gang jeg entret en klesbutikk. Nå er det mer mann som får mus. Jada, drøyt, ok.

Mann som får mus

Når jeg sammenligner meg nå og meg for to år siden er det faktisk veldig mye som har forandret seg når jeg tenker over det. Spesielt når man i utgangspunktet er født uten de kunnskapene om kroppspråk vanlige folk har, som de ikke vet om, som de bruker perfekt uten at de vet, som jeg ikke har anlegg for å analysere raskt nok i en sosial situasjon. Og det beste - alt dette har jeg fått fra ekte bøker, i 3D, ikke som .pdf, men kjøpt og betalt på bokhandel. De sa det ikke kom til å fungere med en gang, de sa det trengtes øving, det gjorde det, jeg har øvd på det jeg skulle, jeg har sett fremgang, det ga meg lyst til å bli enda bedre. 

Nå til høsten begynner jeg å praktisere det jeg har øvet på. Nå skal jeg bli "the one I could have become."

Hei, bloggen<3 Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har blogget på en stund, vel... Haha, neida jeg bare kødder.

Men jeg kunne kanskje vært litt flinkere til å oppdatere regelmessig. Har hatt ting å gjøre, tweeter å tweete også har jeg måttet prate med folk og kjøpe klær og sånt og betale regninger og rydde og støvsuge. Voksenting, liksom. Blæh. Har egentlig lyst å dra på telt- eller båttur, men er for kaldt til det nå.

BTW, apropos telttur så var jeg med Røde Kors på vinterkurs for noen helger siden. Overnattet i lavvo i -10 celsius. Det var kos! Også har jeg tatt DHLR-kurs så nå kan jeg bruke hjertestarter.

Slenger inn et par sanger fra Spotify som skal erstatte bildene jeg ideelt sett hadde lagt ut her nå hvis jeg hadde noe passende.