Tankene er like mange som dråpene fra regnet

Regnet ute gjør meg både glad og trist. For det første så skylder det vekk snøen. Den kale snøen som snart har vært her i en mannsalder... Det føles i hvert fall sånn. Men regn gjør alltid ting så trist.

Kilde: http://blogs.eveningsun.com/sportingword/rain.jpg

Jeg skriver ikke blogg nå fordi jeg er lei meg, men fordi jeg ikke har noe annet å gjøre. Når jeg var mindre føltes livet... Livet var mye mer spennende sånn generelt. Nå er dagsplanen lagt opp og den skal følges. Jeg liker ikke rutiner som andre har satt opp. Det er selvfølgelig greit på enkeltarrangementer, men ta for eksempel skolen. Alt er lagt opp og alt følger et mønster. Hele tiden. I over 10 år.
Personlig så er jeg ikke så glad i skolen, ikke fordi det er så mye der som må gjøres, men. Egentlig vet jeg ikke, bare jeg hører ordet "skole" så kommer jeg over i en stemning der jeg får lyst til å "legge utpå livet". Det vil si å leve livet som Mowgli, ta det som det faller seg, for det er egentlig sånn man burde leve. I hvert fall noen ganger, og da tenker jeg ikke på ferie. Man planlegger alltid en ferie. Eller snakker om det.

Når man var mindre og lekte med hverandre planla man aldri at man skulle leke, det bare ble sånn, uten å tenke på roller eller noe... Eller at man ringte på etter skolen for å tilbringe tid sammen noe som førte til at man kunne finne på hva som helst. Nå så bruker man mobilen til å spørre om man blir med på det og det. Svarene man får er enten ja eller nei.

Man har vel blitt mindre aktive etter at pc-en gjorde et inntog i Ola Nordmanns hjem, og har heller "besøk" av hverandre på Skype enn å prate face-to-face uten noen forstyrrelser. Hvor mange nå for tiden er det egentlig som kan finne på å invitere en enkeltperson med hjem for å spise brødskive og pålegg sammen mens man hører på ei plate på stereoanlegget og prater om "private" saker, i stedet for å invitere en 5-8 stykker på  -Spotify-party for å prate piss? Tenk litt på det.

Kilde: http://farm5.static.flickr.com/4035/4467647088_8e7ffefaf6.jpg

Av og til skulle jeg ønske jeg var en unge igjen... : /
...eller at jeg klarte å tilføre mer spenning i livet..


...beklager for negativiteten her, men sånn er livet. Opp og ned..