Ho ser på mæ og vi like oss. Masse mennesja i godt humør og ingen ane ka klokka e førrno. Æ trur alle e i godt humør, æ sjer itj nån som itj e glad hværtfall. Det e foillt 'ta folk hen. Tæmpraturn bynne å gå mot uutholdanes. Førr østlændinga, væll og mærke. Æ ane itj ka d e førnå, men d e nå spessielt i loftja. Næ, e itj lokta ta karsk. Øyan hennes glitre te mæ og æ bi bærre ståanes å sje på a. Øyan hennes fange mæ, alt anna bi uviktig. Ho løfte på øybrynan, ho sjer litt slitn ut, men e forsatt foill utta liv. Ho e litt lei 'ta fæstinga, menn a vil itj heim heller. Ho vil ha mæ. Bægg e vi litt klein så vi går ut. D e sommer og lyst ut. Vi e på ei passe stor hytte såmm e laga te fæst. D e ca to uke igjæn 'ta ferien og vi skjønne at dettan e nån 'ta de store øyeblikkan i live'. Vi kåmmer'tj t å opplev no så fint igjæn. D e itj nå bekymringa no. Vi sjer ut mot horisonten mens æ hold rundt 'a. Det lange, mørke håre. Det puske mæ på halsn. "Nyt hærran øyeblikke'!" sei æ. "Vi får det aller tebakers." Nån tima ætterpå e det på tide å gå tebake te sitt. Vi va farran fra fæstn. Æ sende dæ et album med bilda. Kom t å tænk på de no. Æ vil itj gløm dæ. Hærran e sangen vårres:
Åge Aleksandersen – Æ e trønder æ
...Takk, håpe vi sjer kværanner snart igjæn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Føl deg som hjemme! :)