22.3.11

Amerikanere VS Nordmenn: I dag - kommunikasjon

Kristian Martin satt i sofaen på hybelen hans og tenkte litt. Han hadde lest en Reveland-stripe i tegneserien EON og begynte å tenke litt på hvordan amerikanere er. Han har møtt to amerikanere han gjerne skulle sett igjen, ei som heter Laura og en som heter Lance, og noen fler han ikke hatt noe i mot å treffe og noen han ikke har noe behov for å se igjen.
http://www.hyscience.com/archives/god%20bless%20america.jpg
Laura er en venn av farfaren til Kristian Martin som driver med såkalt somatic movement. Det går på å vedlikeholde psykisk helse vha fysiske bevegelser. Det kan høres tullete ut for en "særs nordmann", men undertegnede kan bekrefte at det hjelper. Enten det eller så var han i ekstase over å ha en vaskeekte amerikaner i stua. Han ble også overrasket over hvor raskt hun skjønte hvordan Kristian Martin var som person bare ved å lese kroppsspråk og toppet det hele med å prate om emner han likte. Hun ga til og med en mail-adresse til han, som han har på veggen på rommet sitt, det samme stedet hvor han har en dollar (ekte, men symbolsk) Hu var i ekstase over å se ørn, noehan ikke kunne begripe var "amazing" for henne. Hihi. Det var flere grunner til at de var kommet, bl. a. en ikke-kirkelig, men likevel kristen begravelse. Hvil i fred, Daniel. En av de som var med i reisefølget som var i nær slekt med Laura filmet begravelsen. Moren til Kristian Martin syns det var veldig sært og upersonlig. Men kanskje de skulle mimre over det, uten å måtte dra helt til Norge igjen?

Lance var en annen amerikaner uten tilknytning til Laura, Daniel, han som filmet eller datteren til Laura. Lance er noen Kristian Martin møtte tidligere enn Laura. Det var på stranden Bremnes på øya Meløy i Meløy Kommune. Han var blitt bedt ut av vennene sine og fikk høre av dem at det var en amerikaner på stranden. Gard og Kristian Martin gikk litt og pratet og hørte tilfeldigvis noen som snakket amerikansk. Det var Lance. Kristian Martin hadde vanskeligheter for å si hei til fyren ettersom han er ganske sjenert, men Gard tok seg av introduseringen. Tusen takk for det! :-) En stund etter sendte vi noen mailer og Lance fortalte oss om sin syke bestefar og om gården hans.

Altså vil jeg påstå at amerikanere tar mer vare på hverandre enn det media og sånt skulle si. Vennene du har der blir liksom mye nærere venner. Selv om det er veldig mange folk, trenger man ikke nødvendigvis å ha en tilsvarende mengde med venner. Og i USA er de litt nøyere på hva som er venner og hva som er bekjente. Det kan kanskje være en av grunnene til at amerikanere kan virke paranoide i forhold til nordmenn. Dessuten prater amerikanere mer med hverandre enn hva den gjengse nordmann gjør.

Enkelte som leser dette vil helt sikkert avblåse hele denne teksten med at det der ^ er et typisk Hollywood-scenario. Personlig tviler KM på at de har satt seg skikkelig inn i hva det vil si å ha en amerikansk livsstil. Det er greit at det er vanvittig mange nordmenn som har et syn som tilsvarer at "alle amerikanere er feite pga de har McDonald's overalt,". De har åpenbart ikke lest litt om seg selv. De skal til og med få en link:

http://www.p4.no/story.aspx?id=248571

Det er ikke bare der det står at det er flere nordmenn enn amerikanere som er overvektige (og da er det selvfølgelig snakk om prosent( ! )) Fysisk sett kan press fra Hollywood være positivt, men kosmetisk sett ser jeg bare negative sider (xD). Og dette med jenter som prøver å etterligne kjendisene, det er trist hva feil media gjør med jenter.

I USA er skole- og arbeidsmiljøet myye mer ressurskrevende enn i Norge, og det ser man. En som har 4+ i snitt fra en skole i Queens vil nok få et høyere snitt enn en med 4+ fra Norge om eleven fra USA skal begynne på skole i Norge.

Og helt ærlig - hvor mange norske elever er det egentlig som prater om lekser med venner etter skolen? Jeg gjorde det før, men det har blitt mindre og mindre vanlig overalt. Nå jobber han alene. Noe som minner han på hvordan arbeidsmoralen er i USA, men det kan det bli et nytt innlegg av.

20.3.11

Sløve mennesker

Nå skal dere få lese en litt viktig tekst, i hvert fall for noen av dere. Det her er egentlig et Facebook-brev, men det passer fint for det om ;) (Brevet er selvsagt modifisert pga personvern og sånt...) Det er jeg som har skrevet brevet.

Hallois. Kom til å tenke litt på det du sa i går/i dag, på festen i hvert fall..
Det er sant som du sier, alt for lite liv på øya for tida :P
Jeg troor det kan ha noe med at vi er så lite ungdommer der nå for tida, men jeg tror også pc og internett har en del å si. 

I tillegg så er det jo det her med hva de voksne tåler av rampestreker. Som du også sa var grensa mye lavere før. Jeg vet ikke helt hva man kan gjøre for å hindre at det blir enda mindre texas, for det skal jo være litt texas i ungdomstiden :)

Nå for tiden har alt blitt så rett fram og kjedelig. Jeg tror vi er redd for å gå langt over grensa ettersom det ikke er så tydelig lenger hva som er greie rampestreker og hva som er hærverk. Regelrytterne har sikkert en del å si her, de som kun følger boka, og ikke vurderer hver sak for seg som det egentlig skal gjøres.

Jeg måtte bare begynne å tenke litt over det du sa og plutselig ble jeg så gira på å ha noe å fortelle til folk. 

En typisk msn-samtale nå er jo 
"hei;P"
"hallo :D"
"sap?"
"ins. dd?"
"nerder.."

...og som regel er det sånn veeeldig ofte. 
På 80-tallet var det jo mer fart i ungdommen sånn generelt og alt var så mye mer personlig og folk var knyttet tettere til hverandre. De passet også bedre på hverandre. Jeg er ganske sikker på at det er nettet som har gjort store endringer. 

En lærer vi har fortalte litt om det i en time og han sa at når de var sånn rundt 15-16 år så hoppet de fra en liten fjellvegg og over bussen for at sjåføren skulle bli vettaskremt bare for moroskyld. 
Hadde man gjort det i dag hadde man blitt bura inne eller noe.

Så begynte jeg å tenke litt på syke ting jeg har opplevd da. Var ikke direkte lett å finne noe sånn sykt spennende eller kjempemorsomt. 
De mest "spennende" minnene mine er for det meste samtaler. 


---
Også lurte jeg bare på om du hadde noen morsomme historier fra den tiden du gikk på ungdomstrinnet? :D

---
Oi, det her det ble en del tekst, du skal slippe å lese mer altså xD


\\Q: HAR DERE NOEN MORSOMME HISTORIER LITT UTENOM DET VANLIGE Å FORTELLE? :)


...og til sist må jeg jo bare si til den store andelen av nordmenn som er fæle til å generalisere at det er sevfølgelig ikke alle som har msn-samtaler som det over, jeg sier bare at det er blitt ganske vanlig. I tillegg til å leve et veldig sløvt liv hjemme på pc-en og når man henger utenfor butikkene og prater en stund og går hjem. Det fins så mye mer i livet, og man lever bare en gang.

8.3.11

Brennglade sommer

En kveld satt Kristian Martin på Facebook da han så et bilde av ei jente som het Martine og en sanger som het KM Myrland. De satt i lag på en benk og dette gjorde at Kristian Martin fikk veldig lyst til åhøre på en sang av KM Myrland kalt "Æ Breinn Mett Lys I Begge Einann". En kort stund etter at han hadde satt på sangen kom han i en vanvittig sommerstemning selv om det regnet pisket vindusrutene og vinden trengte seg inn i vifta til komfyren. 
37569_413972499890_780534890_4718467_4838512_n_large
Kilde: http://www.facebook.com/photo.php?fbid=413972499890&set=a.430026339890.227333.780534890

I hodet hans dukket det opp scener av grilling i hagen til gammelhuset, strandfest og natterangel og begynte å irritere seg litt over å begynne å tenke på det nå, for nå kommer han til å tenke på det i laang tid, og kommer garantert til å snakke om sommeren, siden han har gledet seg til sommeren siden julaften. 


"Man har en følelse av at man har så god tid til alt på sommeren, og alle virker så glade," skrev han på¨bloggen sin før han gikk og la seg siden han skulle stå opp halv seks i morgen for å pakke til Bjærangs-elektriker-tur.

3.3.11

Maskeradefest

Til helga så skal det være sånn maskeradefest i Urd. Gleder meg, jeg kommer! Lurer på om mange av de som bor på øya og jeg gikk på skole med kommer. Og hvordan stemningen er og sånt. I fjor var det i gymsalen og det var litt stusselig, det var så lite folk i salen. Jeg kledde meg ut som en melkepakke og vant konkurransen! Det var om å være mest resirkulerbar, hehe.

Har egentlig ikke så mye bedre å si, ettersom jeg skal endre litt på skrivestilen min. Har lest igjennom det jeg har skrevet tidligere og det virker ikke særlig jordnært. Som sagt - jeg skal gradvis bli trønder ;)
...og normalt sett hadde jeg skrevet hva det innebar, men la oss bare si det sånn at dere som kjenner meg og har regelmessig kontakt kommer til å merke det :)